Hva Er Et Vitenskapelig Essay Topics

Essay

Essayet er en svært viktig sjanger. Hva er et essay, og hvordan skriver man et essay på norsk? Spørsmålet besvares i denne guiden.

Dette er en veiledning som tar for seg hva et essay skal inneholde, essayets kjennetegn, essayets sjangertrekk, og hvordan man kan skrive et norsk essay. Se også artikkelen Essay mal.

Hva er essay?

Essay er en sjanger hvor man utforsker, stiller spørsmål, reflekterer og kommenterer et emne. Målet er å få leseren til å reflektere, samtidig som forfatteren uttrykker sine egne tanker. Man kan assosiere og trekke inn sine egne synspunkter og personlige erfaringer for å kaste lys over en sak.

Et essay beveger sig ikke mot en endelig konklusjon, slik tilfellet er med andre opgavetyper. Forfatteren argumenterer ikke åpent, men går i dialog med leseren. Målet er å åpne emnet opp for ytterligere refleksjon.

Et godt essay presenterer, undersøker og reflekterer over et emne, og har et bestemt fokus. Det viser innsikt og forståelse av oppgaveteksten, og trekker den inn på en hensiktsmessig måte for å belyse oppgavens emne.

I essay inngår også egne overveielser og synspunkter på annet relevant materiale, for eksempel andre tekster fra pensum, fra media eller fra litteraturen.

Det er vanligvis ikke så mange gjengivelser av oppgaveteksten i et essay som i de andre oppgavetypene i norskfaget. Noen sitater kan tas med, men disse må være velvalgte og relevante for oppgavens fokus. 

Essay eksempel

Essay i norsk skole skrives med utgangspunkt i en tekst eller et eller flere billeder. Eksempler på essay som har blitt gitt som oppgave ved tidligere eksamener er ”Skriv et essay om kjærlighet og forelskelse”, ”Barnets plass i de voksnes verden” ”Skriv en essay tekst om kongehuset vårt”.

Man står fritt til å velge oppbygning og rekkefølge i teksten, men må man unngå poengløst prat. Det er viktig å ha en plan, og å forklare, vurdere eller drøfte emnet på en enkel måte, med utgangspunkt i tekstene/bildene som er vedlagt oppgaven. Uansett hva temaet for oppgaven er, kan man bygge opp og strukturere teksten på måten som beskrives under.

Essay kjennetegn

Når man skal skrive norsk essay, skal man reflektere over en bestemt problemstilling i henhold til emnet og materialet i oppgaveteksten. I disse refleksjonene skal man se emnet fra flere sider, og fremføre synsvinkler som representerer hver av disse.

Essay stiller ikke krav om dyptgående analyse av hverken tekst eller billeder. Disse skal bare trekkes inn i behandlingen av det overordnede emnet, slik det er beskrevet i oppgaveformuleringen. Selv om oppgaveformuleringen i essay er mere åpen enn andre oppgavetyper, er det viktig at den besvares.

 Man skal presentere argumenter og refleksjoner med relasjon til det overordnede emnet som er oppgitt i tekstmaterialet. Argumentasjonen i essayet skal brukes til å se emnet fra flere forskjellige vinkler. I essay gjelder ikke kravet om nøytralitet og balanse på samme måte som i artikkelgenren, og man kan gjerne være personlig. Men bastant skal man ikke være; det bør ligge en undring i teksten. Et essay skal ikke begynne eller konkludere med ”Jeg mener...” ,”Jeg synes...” ”Dette viser at...” Derimot kan man gjerne ta med spørsmål.

Hold avstand fra tekstene som skal behandles

I essayets hoveddel er det viktig at man holder en viss avstand fra det foreliggende materiale. Materialet skal som sagt nevnes og inngå på en eller annen måte, men uten at man gjengir for mye av det, eller blir for nær teksten.

Man skal så å si heve seg over materialet, men likevel ta utgangspunkt i det. Teksten og dens emne skal presenteres og brukes som et utgangspunkt for refleksjoner over emnet. Det primære innhold er derved ikke selve innholdet i oppgaveteksten, men de overveielser som springer ut fra den. Den reflekterende stil er helt sentral for essaysjangren på norsk.

I essayet er det tillat å være kreativ

Et essay behøver ikke utelukkende å bevege seg innenfor norskfagets rammer. Det betyr at man gjerne kan behandle oppgavens emne i et perspektiv som ikke har direkte forbindelse med norskpensumet. Man kan ta med aktuell informasjon fra media, samfunnsrelevante temaer eller historiske begivenheter som har relasjon til emnet. Dette gir mulighet for kreativ bruk av teksten og demonstrasjon av selvstendige iakttakelser. Å trekke inn annet selvvalgt materiale viser at man har innsikt og evne til å sette ting i perspektiv, og til å se koblinger mellom forskjellige typer materiale.

Men det selvvalgte materialet må være relevant og føre til en dypere forståelse av den vinkelen og hovedidéen man har valgt. Det skal henge naturlig sammen med de andre komponentene som inngår i oppgaven, og medvirke til en utvidelse av oppgavens abstraksjon.

Å nå et høyt abstraksjonsnivå er et sentralt mål når man skriver essay. Det høye abstraksjonsnivået vises ved evnen til å heve seg over teksten og behandle emnet i et større perspektiv.

Essayets språk

Språket bør ha kunstneriske kvaliteter. På samme måte som man prøver ut tanker, kan man med fordel utforske språket. Språklige virkemidler fra andre sjangrer, som gjentakelse, kontrast og bilder, er gode å bruke i essay. Humor og ironi er typiske virkemidler.

Essayets sjangertrekk

Et essay på norsk er en bestemt sjanger. Det er ikke det samme som essay på engelsk, som ligner mer på en norsk skoleartikkel. Sjangeren fikk sitt navn etter den franske forfatteren Michel de Montaignes bok Les Essais (Forsøk) som ble gitt ut i 1580.

I norsk tradisjon er et essay en mellomsjanger i grenselandet mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Essayet tar leseren med på en tankereise, og prøver ut nye tanker, ideer og resonnementer uten å komme med en bastant konklusjon. Teksten er skrevet som en subjektiv tankerekke som tar for seg et tema, beveger seg ut på diverse avstikkere, for så å ta seg inn igjen. Egne tanker prøves ut. Innfall og refleksjoner skrives inn i teksten. Målet er å belyse et tema, ikke å legge frem en sannhet.

Essaytyper

I Norge har det alltid vært et klart skille mellom to essaytyper; det personlige essayet og saksessayet. I skolesammenheng er det personlig essay tekst man forventes å skrive

Et personlig essay skrives i jegform, og er gjerne basert på forfatterens egne, personlige erfaringer og subjektive refleksjoner. Forfatteren har likevel ikke rollen som privatperson, og personlige erfaringer er ikke noe mål i seg selv. Essayet har som formål å vekke ettertanke, og forfatteren går gjerne i diskusjon med seg selv og leseren.  Egne erfaringer trekkes inn for å belyse emnet i teksten, og forfatterens oppgave er å være en kunnskapsrik formidler.

Saksessayet kalles også for formelt essay eller vitenskapelig essay. Her trer forfatteren selv mer i bakgrunnen, og setter selve saken i sentrum. Dette er en sakprosatekst, og den saklige argumentasjonen får stor plass. Over tid har framstillingsformen i saksessayet nærmet seg den vitenskapelige artikkelen mer og mer, med strengere krav til kildehenvisninger og upersonlig språkbruk.

Essay og kåseri

Mange trekk ved essay og kåseri er like. Begge er personlige, begge leker med et emne og behandler det på en subjektiv måte, og begge legger vekt på en bevisst, gjennomarbeidet språkbruk.

Den viktigste forskjellen mellom essay og kåseri er at kåseri først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og være underholdende. Innfallsvinkelen er ofte humoristisk, og gjerne ironisk eller satirisk. Muntlige uttrykk og ufullstendige setninger kan benyttes som virkemidler.

Essayet derimot, har alltid vært en skriftlig tekst. Essay behandler emnet på en grundigere, mer filosoferende måte enn et kåseri. I fremstillingen blir det lagt vekt på bilder, sammenligninger og kontraster. Språklige virkemidler blir brukt for å skape kraft og driv i framstillingen. Et essay er på mange måter en mellomting mellom et kåseri og en artikkel.

Annonse

Få enda mer hjelp til å skrive essay

  • - Få tips til den beste framgangsmåten
  • - Se sjekklisten for et bra essay
  • - Kom nærmere 6-eren
Les veiledningen nå

I Sykepleien Forskning vil vi gjerne publisere vitenskapelige essays om temaer som berører våre lesere. Men hva er et essay? For å definere et essay trengs mer enn et par setninger. Det er derfor heller ikke så enkelt å gi konkrete råd om hvordan man kan skrive et godt essay. Med sin åpne, assosiative og springende form, kan man nesten si at essayet motarbeider en endelig definisjon.

 

Blandingsgenre

Selv om det hører inn under sakprosaen, er det mange forfattere som skriver essayistisk; som altså vil si assosiativt og sirkulært i formen. Mange vil kalle essayet en blandingsgenre; Mia Bull Gundersen skriver for eksempel: «Essayet er en utpreget litterær blandingsform og befinner seg et sted mellom fiksjon og sakprosa» (1). En del tekster kan være essayistiske i formen, selv om de faller inn under andre genrebetegnelser. Dette gjelder både artikler, kronikker, petiter, kåserier og romaner. 
 

Kunnskapsrikt

Essayet er en forholdsvis kort tekst, skrevet i førsteperson entall i en ikke-konkluderende form. Jo Bech-Karlsen (2) sier essayet skal være kunnskapsrikt, men ikke lærd i teoretisk vitenskapelig forstand. Ofte stiller essayet flere spørsmål enn det besvarer, og forfatteren av essayet henvender seg gjerne til sin likemann; en kunnskapsrik og opplyst leser. I motsetning til en artikkel, som er bygget opp med en innledning, drøfting og konklusjon, har essayet verken innledning eller avslutning. Leseren får ikke nødvendigvis svar på de spørsmålene teksten stiller, men skal likevel være klokere enn før han eller hun gikk i gang med lesningen.
 

Michel de Montaigne

I likhet med essayet selv, omfatter essayets historie flere tradisjoner og avstikkere. De fleste betrakter Michel de Montaigne som essayets far. Montaigne (1533–1592) var en fransk adelsmann, politiker, filosof og forfatter som hadde stor innflytelse i sin samtid. Som trettiåring trakk han seg tilbake til familiens slott i Bordeaux, for i ensomhet å reflektere og skrive, i sitt tårn, omgitt av sine bøker. Begrepet essay er hentet fra tittelen på hans bøker: Les Essais I–III, som kom ut mellom 1780 og 1788. Det franske begrepet kan oversettes med forsøk, som peker tilbake på essayets åpne, prøvende og ikke-konkluderende form. Selv fortsatte Montaigne å redigere og endre på essayene sine resten av livet. Dette forsterker inntrykket av essayet som uferdig og åpent. Det er ofte store og evige spørsmål som drøftes i essayet, samtidig som ingenting synes å være for smått.

 

Francis Bacon

En annen kjent essayist er Francis Bacon (1561–1626), engelsk filosof, statsmann, jurist og forfatter, en pioner innenfor den vitenskapelige metode. Bacon har blitt kalt empirismens far, og den essayistiske arven etter ham dreier seg først og fremst om det vitenskapelige essayet. Denne essayformen er ikke så personlig og er i formen mer lik en vitenskapelig artikkel. 
Det er vanlig å skille mellom det «informale» essayet, som er essayet slik vi kjenner det fra Montaigne, og det «formale», vitenskapelige essayet skapt av Bacon. Georg Johannesen skriver for eksempel i sitt etterord til Ludvig Holbergs Essays: «Det informale essayet er filosofisk mens det formale essayet er vitenskapelig» (4).

 

Ny forståelse

I Norge ble essayistikk oppfattet som en skjønnlitterær genre frem til midten av 1900-tallet. Fra 1970- og 80-tallet oppsto imidlertid en ny forståelse av essayet i Norge. Hege Langballe Andersen skrev hovedoppgave om essayet i 2002 (3) og peker på at den nye essayinteressen oppsto i kretsen rundt tidsskriftet Basar, representert ved forfatterne Kjartan Fløgstad, Kjell Heggelund og Georg Johannesen. Disse forfektet et essayideal inspirert av tysk kritisk essayteori. «I stedet for å være en skjønnlitterær genre ble altså essayet en arena for bevissthet rundt form og språk» (3). Langballe hevder videre at det norske essayet også er sterkt influert av det angloamerikanske essayet, som altså er inspirert av Bacon, i betydningen stil eller artikkel. Essayet blir ifølge henne stadig oftere gitt som oppgave til studenter ved høyskoler og universiteter, men da i betydningen stil eller artikkel.
 

Litterær verdi

Essayet blir av mange betraktet som mer høyverdig en annen sakprosa, fordi det i tillegg til å kreve kunnskap hos den som skriver også helst skal ha litterære kvaliteter. Langballe siterer litteraturprofessor Arild Linneberg, som skrev i Bergens Tidende 21.10.84: «Et essay er alltid et godt essay. Et dårlig essay er ikke et essay, men noe annet: artikkel, kronikk, kåseri el.l.» (3).
I det informale essayet er jeg-fortelleren det bærende elementet, ja selve utgangspunktet. Det er essayistens tanker og erfaringer som danner essayets plattform. I det formale essayet, derimot, er emnet viktigere enn essayisten som person. Per Dahl påpeker at essayet ikke har noen systematisk komposisjon, men er «atektonisk, skødeløst og åpent bygget opp». Essayet må derfor romme en samlende bevegelse som ifølge Dahl nettopp er det essayistiske jeget (5). Også Johannessen skriver at «essayisten er essayets viktigste formelement» (4). Og selv om det norske essayet er blitt beskyldt for å være navlebeskuende av forfatter og journalist Morten Strøksnes (6), er det umulig å tenke seg et essay uten en jeg-forteller.  
 

Allmenngyldig

Selv om et essay skal inneholde essayistens egne refleksjoner og erfaringer, og gjerne være personlig, må det ikke bli privat. Essayets tema skal være allmenngyldig, og et personlig perspektiv kan gjøre det allmenngyldige mer interessant og relevant for leseren. Men blir det privat mister han eller hun fort interessen. 
Essayet gjenspeiler essayistens syn på det hun eller han skriver om og innebærer en tolkning av de erfaringene som beskrives. Den subjektive erfaringen essayet baserer seg på kan på sitt beste åpne opp for å forstå essayisten, og han eller hennes syn på verden, uansett om den springer ut av erfaring eller er en samtale essayisten fører med andre forfattere som har skrevet om det samme temaet.  
 

Gjenkjennelse

Essayet synes, i kraft av sin form, å vise at alt er relativt: Én mening er ikke viktigere enn en annen, det ene er ikke nødvendigvis sannere enn noe annet. Dette kan føre til et unikt møte mellom tekst og leser; bygge bro over avstand i tid og rom. Å lese Montaignes essay, som ble skrevet for flere hundre år siden, kan gi en følelse av nærhet og gjenkjennelse hos en moderne leser nettopp i kraft av tekstens åpne og springende form. Essayet har karakter av en samtale, en dialogisk struktur. Som Melberg skriver, er essayet «fellesskapsdannende» og inkluderer alltid leseren (7). 
 

Avslutning

Andre treffende beskrivelser av essayet er; assosierende, fragmentarisk, prosessuell, springende, subjektiv, utprøvende, undersøkende, åpen. Det er også sammenliknet med «en tankenes spasertur». Så ta pennen fatt, den som tør, og skriv et kunnskapsrikt essay om et faglig tema. Bruk gjerne en personlig erfaring som utgangspunkt. Skriv dialogisk, som vil si å henvende seg til en tenkt leser samt referer til andre som har skrevet om det samme. En god og inspirerende måte å lære om essayet på er dessuten å lese gode essays skrevet av andre.
 

Referanser

1. Bull-Gundersen M. «74 sentrale trekk ved essayet». I Kritikkjournalen, 1991.
2. Bech-Karlsen J. Gode fagtekster. Essay for begynnere. Universitetsforlaget, 2003.
3. Andersen HL. «Hvordan får essaybegrepet mening?». I Bøygen, nr. 1–2007. 
 4. Johannesen G. «Holberg og essayet. Etterord.» I Ludvig Holberg Essays. Cappelen, 1977.
5. Dahl, P. «Essayet som genre». I Passage. Tidsskrift for literatur og kritk 28/29. Aarhus, 1998.
6. Strøksnes M. «Innsnevring av kampsonen», Morgenbladet 05.10.2015. 
7. Melberg A. Essayet. Universitetsforlaget, 2014.

0 thoughts on “Hva Er Et Vitenskapelig Essay Topics”

    -->

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *